Karbohydrat- Kroppens største energikjelde

Karbohydrat er eit energigivande næringsstoff. Det er faktisk verdas viktigaste energikjelde. Men kva er eigentleg eit karbohydrat, og kva for ein funksjon har det i kroppen vår?

Karbohydrat er ei gruppe organiske stoff som består av karbon, oksygen og hydrogen. Glukose (karbohydrat)  dannes i grønne planter under fotosyntesen. I planta fungerer karbohydrat både som støttevev i stengler, og som opplagsnæring.

Kva for ein funksjon har karbohydrat i kroppen vår?

 Karbohydrat

1. gir energi ved at glukose forbrennest i cellene
2. opprettheld glykogenlageret i musklar og lever
3. opprettheld blodsukkernivået
4. tilfører kostfiber

Karbohydrat spaltest altså ned til glukose i tarmen, slik at blodet kan ta det opp, og energien kan bli nytta i cellene.  Karbohydrat er viktig for at cellene skal kunne fungere, til dømes hjernecellene som berre kan bruke glukose og er avhengig av jevn tilførsel fra blodet. Den energien som ikkje blir brukt, blir lagra som glykogen i levera og litt i musklane. Dette er reservelager i tilfell ein skulle gå tom for energi. 








 Det finnest forskjellige former for karbohydrat

Monosakkarid

Oppbygging av glukose

 Glukose, fruktose og galaktose. Desse karbohydrata er den enklaste forma for karbohydrat. Dei består av kun ein einhet, dermed blir dei kalla for monosakkarid. Glukose finnest i blodet, og alle typar karbohydrat i maten, blir spalta ned til glukose for at blodet skal kunne ta det opp. Glukose er også byggestein i andre karbohydrat. Glukose og fruktose finnest i fri form i bær, honning og frukt. Medan galaktose finnest i bunden form saman med glukose i melk og pektin. Monosakkarida er byggesteinane i disakkarida.



    



Disakkarid

Oppbygging av laktose

Sakkarose (glukose og fruktose), Laktose (glukose og galaktose)  og maltose (glukose og glukose). Desse disakkaridene er altså satt saman av to monosakkarid. Sakkarose kjem fra sukkerrør, og det blir raffinert til, melis, farin og raffinade. Laktose finnest i melk. Nokre personar har mista evna til å bryte ned dette karbohydratet, og blir dermed laktoseintolerante. Maltose finnest også i melk.




  Oligosakkarid

Oppbygging av raffinose

 Maltodeksiner, raffinose og stachyose. Desse karbohydrata består av få monosakkarid, fra tre til litt fleire. Erter og bønner inneheld raffinose og stachyose. Grunnen til at gassdannelse forekommer etter inntak av erter og bønner, er at raffinose og stachyose ikkje er fordøyelege i tynntarmen, men dei blir brutt ned og brukt som bakteriar i tarmen.





                                                      

 Polysakkarid

Oppbygging av glykogen

Stivelse, glykogen og kostfiber. Desse polysakkaridene er satt saman av mange monosakkarid. Stivelse og glykogen er fordøyelege, medan kostfiber ( cellulose, hemicellulose og pektin), ikkje er fordøyelege. Likevell gir kostfiber ein metthetskjensle og forebygger forstoppelse. Stivelse finnest i korn og er opplagsnæringa til planter. Det finnest altså berre i planteriket. Glykogen finnest berre i animalske produkt, og er dyras form for karbohydratlagring. Menneske har også glykogenlager.



Helsemyndighetene anbefaler at kosten skal inneholde 50-60 E% fra karbohydrat, der energien fra tilsatt sukker bør ligge under 10 E%.

Glykemisk indeks er eit mål på maten sin effekt på blodsukkeret. Glukose finnest som fri form i blodet. Etter inntak av mat, vil konsetrasjonen av glukose stige. Etter 2-3 timar vil konsetrasjonen vere på normalnivået igjen. Insulin er eit hormon som regulerer dette, og passar på at blodsukkeret ikkje stig for høgt, og sørger for at cellene tar opp glukose fra blodet.

Ulike matvarer har ulik effekt på blodsukkeret. GI er måleredskapet for dette. Glykemisk indeks bruker 50 gram kvitt brød eller 50 gram karbohydrat som referanse. Når ein et mat, måles denne glukosekonstrasjonen jevnleg i opptil to timar.



Dersom blodsukkeret stig svært mykje i løpet av to timar, har denne matvara høg glykemisk indeks. Medan ei matvare som gjer at blodsukkeret stig lite i løpet av to timar, har lav glykemisk indeks. Matvarer med høg GI er kvitt brød, mat med lite fiber, poteter, ris lyse bakevarer osv. Matvarer med lav GI er mat med mykje fiber som havregryn, grove kornprodukt, grønnsaker og linser. Mat med lav GI er mest gunstig for kroppen for å halde eit jevnt blodsukkernivå.


Bildene er hentet fra:

• http://eivinds.wordpress.com/2010/11/12/gr%C3%B8nnsaker/ 

• http://www.radiokvinesdal.no/2013/03/28/ferskere-brod-med-nye-poser/

• http://www.sf-f.kommune.no/sff/wwwsm.nsf/0/C846FA7A620F3F70C1257342003E2910?OpenDocument
•  http://naturfag1sta2010.pbworks.com/w/page/34145642/Karbohydrater%20gr%208 
• http://naturfag1sta2010.pbworks.com/w/page/34145642/Karbohydrater%20gr%208 
• http://blondejulie.blogg.no/1252678899_gi_glykemisk_indeks.html