Korn- verda si viktigaste matvare

Visste du at dersom alle nasjonar et meir korn direkte i staden for å fôre opp dyr som produserer kjøtt og fett, så hadde fordelinga mellom rike og fattige land vore betre?

Årsproduksjonen for korn i verda er ca. 1 kg korn per person per dag, og det hadde vore tilstrekkeleg til alle. Heile 40% av kornet som blir produsert, blir brukt til dyrefôr. Det trengs ca. 8-10 kg korn for å produsere 1 kg kjøtt.

Korn er verdas viktigaste matvare. I Noreg produserer me kveite, havre, rug og bygg. Kveite er verdas viktigaste matkorn, og ris kjem på andreplass. For omtrent halvparten av jordas befolkning, er ris den viktigaste råvara i kosten. Ris dyrkes mest i Asia, medan mais dyrkest mest i Afrika og Amerika.

Omlag 40% av karbohydratane i det norske kosthaldet, kjem fra brød.

Oppbygging av kornet og næringsstoff
Kornet er delt inn i kime, kjerne og skal. I skalet ( som utgjer 15% av kornet), finnest mesteparten av næringsstoffa. Dermed er grove kornprodukt bra, nettopp fordi sammalt mjøl, som inneheld skalet til kornet er rikt på mineral, vitamin og fiber. Innenfor skalet sit kimen. Denne utgjer berre 2-3 % av kornet, og inneheld fett, fettløyselege vitamin og mineral. Kjerna inneheld karbohydrat og protein.

Omtrent 70-80 % av næringsstoffa i kornet er karbohydrat i form av stivelse og kostfiber. Stivelsen i kornet har stor betydning for bakeevna, fordi den trekk til seg vatn, og sveller. Proteinet har også stor betydning for bakeevna, fordi det er det blir glutenettverket, som held på gassen slik at hevingsprosessen kan føregå. Dei forskjellige korntypane har ulik protein/ gluteninnhald, som vil seie at dei har forkjellig funksjon i baking. Kveite inneheld mykje gluten, og passar dermed utmerka til kornprodukt som skal heve. Havre og bygg inneheld derimot ikkje gluten, dermed er det viktig å ha litt kveitemjøl i grovbrød for at brødet skal heve.

Det er ikkje mykje fett i kornet, og mesteparten av fettet er umetta. Det vil seie at mjølet kan ha ein tendens til å harskne. Mesteparten av fettet sit i kimen, og i sikta kveitemjøl er kimen fjerna, så sikta mjøl er lengre haldbar enn tildømes havregryn.

Kornet sin oppbygging

1. Skallet ( Mineral, vitamin og kostfiber)
2. Kjerne ( Protein og stivelse)
3. Kime ( Fett, fettløyselege vitamin, B vitamin og E vitamin)


Korn er ei god kjelde til vitamin fra B- gruppa. Ein finn blant anna Riboflavin( B2) og Tiamin (B1)i skalet til kornet, medan ein finn Niacin (B3) i heile kornet.

B vitaminene har ein viktig oppgåve saman med enzyma i kroppen, og er dermed viktig for at stoffskiftet og nedbryting av fett, karbohydrat og protein skal gå som normalt.

Korn er også ei viktig kjelde for vitamin E, som fungerer som ein antioksidant.

Korn er også rik på jern, sink, magnesium, kopper og selen. Desse minerala finn ein ytterst på kornet, i skalet.

Kornet er også som kjent rik på kostfiber eller kli, som har ein viktig funksjon i tarmsystemet., der det forebygger forstoppelse og treg mage. Kli finnest i skalet, og dermed i grove kornprodukt. 

Korn som blir malt til mjøl, har forskjellige malingsgrader.

Sammalt mjøl- består av heile kornet
Siktet mjøl- inneheld 80 % av kornet, der skal og kime er fjerna
Kli- består kun av skalet til kornet, og inneheld 50% fiber
Kim- består av kimen
Gryn- korn der skalet er fjerne, og kornet blir valsa flate eller blåst opp




Bygg: Denne korntypen er truleg verdas eldste kulturplante som har vore dyrka i meir enn 10 000 år. Bygg blir brukt mest til graut, supper og i salat. Den er ikkje god egna til å bake med, fordi den inneheld ikkje gluten. Men ein kan likevell bake brød med bygg, men då bør ein blande det med kveitemjøl.


 


Kveite: Dette kornslaget er nesten like gamal kulturplante som bygg, omtrent 7000 år gamal. Kveite passar utmerka til å baking av brød og boller, fordi det dannar eit godt glutenettverk. Av kveite finnest det følgjande produkt: Sikta kveite, sammalt kveite, grovt sammalt kveite, heilkorn, semulegryn, kruskakli og kveitekim.

Havre: Havre er yngre enn kveite og bygg, og kom til noreg for ca. 2500 år sidan. Den har eit høgare innhald av fett enn dei andre korntypane, og det viser seg at det senker blodkolesterolet. Det inneheld også ein antioksidant som truleg har ein gunstig effekt på blodsukkeret som er bra for diabetikere. Havre blir mykje brukt i graut, lefser, flatbrød og kjeks. Det blir også brukt som kraftfôr, faktisk over 90 % av norsk havre blir brukt til kraftfôr.

 

 Rug: Rug er av dei yngste kornsortane i Noreg, den kom til landet for ca. 1500 år sidan. Dette var det mest brukte kornslaget i middelalderen her i landet. Rug har dårleg bakeevne, men fungerer godt til brød saman med kveitemjøl. Brøda blir tunge og kraftige, man har ein god og fyldig smak og inneheld ein del kostfiber.














Kjelder:
Hernes, S.,  & Harman, B (2000): Mat, kultur, helse: Ressursbok for lærere. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Bildene er hentet fra

•  http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2011/mars-11/omsetning-av-plantevernmidler-i-2010.html?id=636862 
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/des-09/jordbruk-mer-muggsopp-i-norsk-korn.html?id=587999
•