Mineral og sporstoff

 Kva er eit mineral?

Mineral er uorganiske stoff som er livsviktige for kroppen vår. Mineral finnest i jordsmonnet, og plantene tar opp desse næringsstoffa, og gjer dei tilgjengelege for dyr og menneske. Omtrent 4 % av kroppsvekta vår består av mineral og sporstoff. Kroppen produserer ikkje mineral sjølv, så me treng jevnleg tilførsel av mineral gjennom kosten for at kroppen skal fungere.

Mineral og sporstoff

Forskjellen mellom mineral og sporstoff er at mineral finnest i større mengde i kroppen vår, og me treng større tilførsel fra maten. Dersom det finnest mindre enn 4 gram av stoffet i kroppen, eller at anbefalt daglig inntak er mindre enn 100 mg, blir dette kalla for sporstoff sidan det finnest så lite av stoffet i kroppen. Dømer på mineral er kalsium, fosfor, magnesium, kalium, svovel, natrium og klor. Dømer på sporstoff er jern, sink, krom, selen, kopar, og jod.
 
Mengden mineral som finnest i mat er avhengig av korleis jorda maten vart dyrka i er. Jordsmonn, gjødsel og fôrsamansetninga har mykje å seie for korleis innhaldet i plantene vil vere. Dersom jordsmonnet er fattig på selen, vil kornet også bli selenfattig. Maten sitt innhald av mineral og sporstoff heng også saman med den industrielle bearbedinga av maten.

 Kalsium- Skjelettets beste venn! 


Kalsium er det mineralet det finnest størst mengde av i kroppen. Kvinner har omtrent 1000 gram kalsium, medan menn har 1200 gram kalsium.

99 % av kalsiumet i kroppen, er bunden saman med fosfor, og finnest i skjelettet og tenner, dette fungerer som eit lager for kalsium. Resten av kalsiumet blir kalla mobilt kalsium og det har livsviktige funksjon som sentraloverføringar og enzymreaksjonar. Kalsium finnest i ekstracellulær væske, i blodet og i alle cellene i kroppen vår. Kalsium inngår også i blodkoaguleringsprosessen. Det er viktig med ein jevnleg tilførsel av kalsium fra maten, fordi mobilt kalsium vil bli redusert, og dersom det går tomt, vil det tære på skjelettet.

Kalsium er altså viktig for:

• Oppbygging og vedlikehold av skjelettet og tennene
• Koagulering av blodet
• Enzymreaksjonane
• Regulering av muskel og nerveaktivitet

I løpet av livet skjer det ein kontinuerlig oppbygging og nedbryting av beinmassen og  kalsiumet blir stadig bli bytta ut. Det tek omtrent 7 år før alt kalsiumet blir bytta ut. Barn som veks vil produsera meir bein enn dei taper. Beintettheten aukar altså i vekstfasen, og rundt 25-30 års alderen, har beintettheten nådd toppen. Etter dette vil beintettheten avta.

Osteoporose

Visste du at Noreg har eit svært høgt antall med kvinner som får hoftebrot? Omtrent 20 000 - 30 000 av beinbrota kvart år i Norge, kjem av osteoporose.  Omtrent 100 000 kvinner lider av osteoporose. Osteoprorose eller beinskjørhet er ein skjelettsjukdom som har ein høg risiko for beinbrot. Osteoporose har ein klar samanheng med for lite kalsium.

Her kan du sjå foskjellen på beintettleiken hos ein frisk person og ein med osteoporose.

 Ein person med osteoporose har redusert beintetthet og redusert knokkelstyrke. Dermed skal det mindre til for at personen med denne sjukdommen får eit beinbrot. Det er flest kvinner som lider av denne sjukdomen, sidan den maksimale beintettheten er mindre hos kvinner enn hos menn.

Ein meinar at årsaken til denne lidelsen kjem av for lite kalsium, men det kan også vere andre faktorar som spelar inn, til dømes for lite D vitamin, inaktiv, østrogen, testosteron, vitamin K og frukt og grønnsaker.

Risikofaktorar som ikkje kan påverkes:

• Kvinner- er meir utsatt enn menn
• Alder- Beintettheten minkar i løpet av åra.
• Tidlegare brot
• Arvelegheit
• Høgde- Høge kvinner har høgare risiko for brot
• Sjukdomar - Cøliaki og Crohns reduserer opptak av næringsstoff

Risikofaktorar som kan påverkes:

• Røyking- reduserer beintettheten
• Høgt alkoholforbruk- Risikoen for hoftebrot blir større
• Lite sol- D- vitamin fra sola er viktig for kalsiumabsorbsjonen.
• Fysisk inaktiv
• Lav beintetthet
• Lav vekt, vekttap eller vektsvingningar
• Kortisonbehandling- dagleg inntak over lenge tid vil redusere beintettheten
• Økt risiko for fall

 Det norske paradoks

Korleis det kan ha seg at Norge har eit så stort antall med kvinner som får beinbrot grunna osteoporose, då Noreg er eit av dei landa det drikkes mest melk? Dette er eit spanande forskningsfelt.

Kor mykje kalsium blir teken opp?

Kroppen avgjer kor mykje kalsium som blir absorbert fra maten me et. Dersom me har eit kosthald med mykje kalsium, vil kroppen ta opp omlag 20-30%. Men dersom kosten inneheld mindre kalsium, vil kroppen absorbere meir, omtrent 70 %. Dersom behovet er stort, vil tarmen altså absorbere meir kalsium.

Vitamin D har ein sentral funksjon når det gjeld opptak av kalsium. Dermed er det altså viktig å få tilført nok D vitamin, slik at kalsium blir absorbert. Her i Noreg har me mindre tilgang til sollys, dermed er det viktig å få tilført D vitamin via kosten. Det får ein fra til dømes feit fisk og tran. Det er svært viktig å oppretthalde balansen av kalsium i kroppen, ettersom kroppen skil ut kalsium gjennom avføring, urin, svette og hud og ammende kvinner skil ut fra morsmelk.

Anbefalt inntak

Voksne over 18 år:  800 mg pr dag
Unge 10-17 år: 900 mg pr dag
Barn: 540- 700 mg pr dag

Kva matvarer er rik på kalsium?
Melk og melkeprodukt er ei god kjelde til kalsium, ettersom me brukar det mykje i det norske kosthaldet. Men dersom du ikkje tåler melk, kan du også få i deg kalsium ved å ete egg, brokkoli, mandlar, sardiner eller sesamfrø.

1 dl melk inneheld 100 mg kalsium.
I følge melk.no kan du dekkje det daglege behovet ditt med kalsium ved å drikke/ ete 3 prosjonar melk eller melkeprodukt til dagen. Ein porsjon tilsvarer eit beger med yoghurt, 1 glass melk eller to skiver ost. 

Bildene er henta fra:
http://www.melk.no/helse-og-livsstil/melkeallergi/melkeallergi-eller-laktoseintoleranse-hva-er-forskjellen/
http://www.familieoghelse.no/helse-velvere/fysisk-helse/hvor-mye-kalsium-trenger-kroppen
http://selfmatters.nl/osteoporose/
http://www.touristphoto.no/ku.htm

Andre kjelder:
Opplysningskontoret for melk: www.melk.no

Ut på tur med god mat i sekken :)

I dag var eg på "skogstur" med klassen. Mange og smakfulle rettar vart tilberedt på stormkjøkken og i bålpanne. Me laga fire forkjellige variantar av pinnebrød, av same grove grunndeigen. Ein deig med skinke og purrelauk, ein med forskjellige frø, ein med urter, og ein med kanel, sukker og rosiner. Desse var svært gode, eg likte den med skinke og purrelauk best. Me laga også soppsuppe, med forskjellige grønnsaker. Denne var svært smakfull. Me steikte brosmefiletar med urter i folie og pytt i panne til hovudrett. Til dessert hadde me sveler med blåbærsuppe, og epler i folie. Alt var veldig godt og delikat. Oppskriftene og fleire bileter kjem snart!

4 forskjellige variantar av pinnebrød på same pinne :)

Pinnebrød med skinke og purrelauk, nam!

Her står grønnsakene til soppsuppa å godgjere seg i steikepanna.

Sveler med blåbærsuppe, knuste blåbær og rømme

Eple i folie med kanel, mandlar og rosiner

Pytt i panne med kylling og rotgrønnsaker.

Fisk i folie med friske urter

Vitaminer- Livsviktige næringsstoff!

Kva er eit vitamin?

Eit vitamin er eit organisk stoff som er nødvendig for omsetninga av karbohydrat, fett, og mineralstoff. Vitamin styrker immunforsvaret, sørger for normal forsterutvikling og kan kanskje være forebyggje kreft. Sjølv om læren om vitamin er ung vitskap, fann ein tidleg ut at sjukdommar som skjørbuk måtte ha ein samanheng med kosten. Denne sjukdommen oppsto hyppig hos sjøfolk som hadde begrensa tilgang til variert mat. I 1747 oppdaga marinelegen James Lind at sitron hjalp mot skjørbuk. Slik oppdaga ein altså vitamin.

Ein kan dele vitamina inn i to grupper: vannløyselege (B og C) og fettløyselege (A,D, E og K).

Vitamin A

Kva er vitamin A?

Det er ein beteikning på fleire forbindingar. I kosten er vitamin A til stades som karotenoid (grønnsaker og frukt) og retinylester ( i animalske matvarer). Karotenoid og retinylester blir omdanna til retinol i tarmen, som fungerer som den aktive formen av vitamin A i kroppen.

 

Kvifor treng me vitamin A? 

• Vitamin A er særs viktig for mørkesynert. Eit stoff i dei lysfølsomme cellene som blir kalla staver, gjer slik at me kan sjå i svakt lys. Rodopsin, er samansatt blant anna av vitamin A. Vitamin A må jevnleg tilførast for å unngå nattblindhet.

• Vitamin A er også viktig for vekst og beindanning. Redusert vekst kan oppstå ved vitamin A mangel.

• Vitamin A er viktig for slimproduksjon, slik at slimhinner holdes heile og infeksjon i slimhinner ikkje oppstår.
• Vitamin A er viktig for fosterutviklinga, fordi retinsyre ( vitamin A) styrer utviklinga av blant anna deler av hjernen, ryggmarg, ansikt, hjarta og skjelett. 

Kva må eg ete for å få i meg vitamin A?

 Dei fleste veit at gulrot er rik på betakaroten. Ein finn også karotenoid i andre grønnsaker, særleg i mørkegrønne og orange grønnsakene, som aprikos, rosenkål, paprika, spinat og melon. 

Lever, egg, feit fisk, margarin og meieriprodukt er også ei god kjelde.

Kor mykje vitamin A treng eg? 

Kvinner bør ha eit inntak på 700 RAE og menn eit inntak på 900 RAE. Og omlag 300 -600 RAE til barn. (Vitamin A blir målt i retinolekvivalent, RAE.) 

Maks inntak per dag er 3000 RAE.
1000 RAE tilsvarer innholdet i ca 250g gulrot, 500g egg, 25g leverpostei eller 20g tran.

Kva skjer dersom eg får for lite vitamin A?

Mangel på vitamin A, er definert som eit folkehelseproblem i over 120 land. Mangel har ført til redusert vekst, nedsatt syn, blindhet og økt dødlighet. Alvorleg mangel kan føre til inntørking av slimhinna og hornhinna i auga. Dette blir kalla for xeroftalmi. Ein kan behandle dette i tidleg stadium med tilskudd av vitamin A. Kvart år får 5 MILLIONAR barn i u-land xeroftalmi, og 500 000 blir blinde! 

Kva skjer med  kroppen dersom eg et for mykje vitamin A?  

Vitamin A blir ikkje skilt ut i urinen, men lagra i kroppen i lever og fettvev. Ved kronisk høgt inntak, kan ein få for mykje. Dette kan føre til forgiftningssymtom som t.d reaksjon på sentralnervesystemet og hud eller slimhinner, hudepine, oppkast, ledd og knokkelsmerter. Ved altfor høgt inntak ved graviditet, kan misdanning hos foster forekomme i auge, lunger, hjarte og kjønnsorgan. Redusert beintetthet er også assosiert med for høgt inntak. Lever er den største realistiske risikoen for 

forgiftning. 

NB! For høge doser av vitamin A, gjeld berre for Retinol (fra animalske produkt), men ikkje karotenoider i grønnsaker. Så ein kan ete mykje grønnsaker utan fare for for mykje A vitamin. Men ein orangefarge i huden kan forekomme, men det er ikkje farlig, det vil gå vekk når ein senker A vitamin inntaket.

Bildene er henta fra:

http://www.fedon.no/Enda+en+god+grunn+til+%C3%A5+spise+spinat.9UFRLI2n.ips 

http://www.dagbladet.no/2012/11/08/tema/god_torsdag/helse/kosthold/24252257/

http://www.sansetap.no/smabarn-syn/om/nedsatt-synsfunksjon/arsaker/oyerelaterte-synsvansker/

http://www.med.uc.edu/departme/cellbiol/ecm.htm

Karbohydrat- Kroppens største energikjelde

Karbohydrat er eit energigivande næringsstoff. Det er faktisk verdas viktigaste energikjelde. Men kva er eigentleg eit karbohydrat, og kva for ein funksjon har det i kroppen vår?

Karbohydrat er ei gruppe organiske stoff som består av karbon, oksygen og hydrogen. Glukose (karbohydrat)  dannes i grønne planter under fotosyntesen. I planta fungerer karbohydrat både som støttevev i stengler, og som opplagsnæring.

Kva for ein funksjon har karbohydrat i kroppen vår?

 Karbohydrat

1. gir energi ved at glukose forbrennest i cellene
2. opprettheld glykogenlageret i musklar og lever
3. opprettheld blodsukkernivået
4. tilfører kostfiber

Karbohydrat spaltest altså ned til glukose i tarmen, slik at blodet kan ta det opp, og energien kan bli nytta i cellene.  Karbohydrat er viktig for at cellene skal kunne fungere, til dømes hjernecellene som berre kan bruke glukose og er avhengig av jevn tilførsel fra blodet. Den energien som ikkje blir brukt, blir lagra som glykogen i levera og litt i musklane. Dette er reservelager i tilfell ein skulle gå tom for energi. 








 Det finnest forskjellige former for karbohydrat

Monosakkarid

Oppbygging av glukose

 Glukose, fruktose og galaktose. Desse karbohydrata er den enklaste forma for karbohydrat. Dei består av kun ein einhet, dermed blir dei kalla for monosakkarid. Glukose finnest i blodet, og alle typar karbohydrat i maten, blir spalta ned til glukose for at blodet skal kunne ta det opp. Glukose er også byggestein i andre karbohydrat. Glukose og fruktose finnest i fri form i bær, honning og frukt. Medan galaktose finnest i bunden form saman med glukose i melk og pektin. Monosakkarida er byggesteinane i disakkarida.



    



Disakkarid

Oppbygging av laktose

Sakkarose (glukose og fruktose), Laktose (glukose og galaktose)  og maltose (glukose og glukose). Desse disakkaridene er altså satt saman av to monosakkarid. Sakkarose kjem fra sukkerrør, og det blir raffinert til, melis, farin og raffinade. Laktose finnest i melk. Nokre personar har mista evna til å bryte ned dette karbohydratet, og blir dermed laktoseintolerante. Maltose finnest også i melk.




  Oligosakkarid

Oppbygging av raffinose

 Maltodeksiner, raffinose og stachyose. Desse karbohydrata består av få monosakkarid, fra tre til litt fleire. Erter og bønner inneheld raffinose og stachyose. Grunnen til at gassdannelse forekommer etter inntak av erter og bønner, er at raffinose og stachyose ikkje er fordøyelege i tynntarmen, men dei blir brutt ned og brukt som bakteriar i tarmen.





                                                      

 Polysakkarid

Oppbygging av glykogen

Stivelse, glykogen og kostfiber. Desse polysakkaridene er satt saman av mange monosakkarid. Stivelse og glykogen er fordøyelege, medan kostfiber ( cellulose, hemicellulose og pektin), ikkje er fordøyelege. Likevell gir kostfiber ein metthetskjensle og forebygger forstoppelse. Stivelse finnest i korn og er opplagsnæringa til planter. Det finnest altså berre i planteriket. Glykogen finnest berre i animalske produkt, og er dyras form for karbohydratlagring. Menneske har også glykogenlager.



Helsemyndighetene anbefaler at kosten skal inneholde 50-60 E% fra karbohydrat, der energien fra tilsatt sukker bør ligge under 10 E%.

Glykemisk indeks er eit mål på maten sin effekt på blodsukkeret. Glukose finnest som fri form i blodet. Etter inntak av mat, vil konsetrasjonen av glukose stige. Etter 2-3 timar vil konsetrasjonen vere på normalnivået igjen. Insulin er eit hormon som regulerer dette, og passar på at blodsukkeret ikkje stig for høgt, og sørger for at cellene tar opp glukose fra blodet.

Ulike matvarer har ulik effekt på blodsukkeret. GI er måleredskapet for dette. Glykemisk indeks bruker 50 gram kvitt brød eller 50 gram karbohydrat som referanse. Når ein et mat, måles denne glukosekonstrasjonen jevnleg i opptil to timar.



Dersom blodsukkeret stig svært mykje i løpet av to timar, har denne matvara høg glykemisk indeks. Medan ei matvare som gjer at blodsukkeret stig lite i løpet av to timar, har lav glykemisk indeks. Matvarer med høg GI er kvitt brød, mat med lite fiber, poteter, ris lyse bakevarer osv. Matvarer med lav GI er mat med mykje fiber som havregryn, grove kornprodukt, grønnsaker og linser. Mat med lav GI er mest gunstig for kroppen for å halde eit jevnt blodsukkernivå.


Bildene er hentet fra:

• http://eivinds.wordpress.com/2010/11/12/gr%C3%B8nnsaker/ 

• http://www.radiokvinesdal.no/2013/03/28/ferskere-brod-med-nye-poser/

• http://www.sf-f.kommune.no/sff/wwwsm.nsf/0/C846FA7A620F3F70C1257342003E2910?OpenDocument
•  http://naturfag1sta2010.pbworks.com/w/page/34145642/Karbohydrater%20gr%208 
• http://naturfag1sta2010.pbworks.com/w/page/34145642/Karbohydrater%20gr%208 
• http://blondejulie.blogg.no/1252678899_gi_glykemisk_indeks.html

Korn- verda si viktigaste matvare

Visste du at dersom alle nasjonar et meir korn direkte i staden for å fôre opp dyr som produserer kjøtt og fett, så hadde fordelinga mellom rike og fattige land vore betre?

Årsproduksjonen for korn i verda er ca. 1 kg korn per person per dag, og det hadde vore tilstrekkeleg til alle. Heile 40% av kornet som blir produsert, blir brukt til dyrefôr. Det trengs ca. 8-10 kg korn for å produsere 1 kg kjøtt.

Korn er verdas viktigaste matvare. I Noreg produserer me kveite, havre, rug og bygg. Kveite er verdas viktigaste matkorn, og ris kjem på andreplass. For omtrent halvparten av jordas befolkning, er ris den viktigaste råvara i kosten. Ris dyrkes mest i Asia, medan mais dyrkest mest i Afrika og Amerika.

Omlag 40% av karbohydratane i det norske kosthaldet, kjem fra brød.

Oppbygging av kornet og næringsstoff
Kornet er delt inn i kime, kjerne og skal. I skalet ( som utgjer 15% av kornet), finnest mesteparten av næringsstoffa. Dermed er grove kornprodukt bra, nettopp fordi sammalt mjøl, som inneheld skalet til kornet er rikt på mineral, vitamin og fiber. Innenfor skalet sit kimen. Denne utgjer berre 2-3 % av kornet, og inneheld fett, fettløyselege vitamin og mineral. Kjerna inneheld karbohydrat og protein.

Omtrent 70-80 % av næringsstoffa i kornet er karbohydrat i form av stivelse og kostfiber. Stivelsen i kornet har stor betydning for bakeevna, fordi den trekk til seg vatn, og sveller. Proteinet har også stor betydning for bakeevna, fordi det er det blir glutenettverket, som held på gassen slik at hevingsprosessen kan føregå. Dei forskjellige korntypane har ulik protein/ gluteninnhald, som vil seie at dei har forkjellig funksjon i baking. Kveite inneheld mykje gluten, og passar dermed utmerka til kornprodukt som skal heve. Havre og bygg inneheld derimot ikkje gluten, dermed er det viktig å ha litt kveitemjøl i grovbrød for at brødet skal heve.

Det er ikkje mykje fett i kornet, og mesteparten av fettet er umetta. Det vil seie at mjølet kan ha ein tendens til å harskne. Mesteparten av fettet sit i kimen, og i sikta kveitemjøl er kimen fjerna, så sikta mjøl er lengre haldbar enn tildømes havregryn.

Kornet sin oppbygging

1. Skallet ( Mineral, vitamin og kostfiber)
2. Kjerne ( Protein og stivelse)
3. Kime ( Fett, fettløyselege vitamin, B vitamin og E vitamin)


Korn er ei god kjelde til vitamin fra B- gruppa. Ein finn blant anna Riboflavin( B2) og Tiamin (B1)i skalet til kornet, medan ein finn Niacin (B3) i heile kornet.

B vitaminene har ein viktig oppgåve saman med enzyma i kroppen, og er dermed viktig for at stoffskiftet og nedbryting av fett, karbohydrat og protein skal gå som normalt.

Korn er også ei viktig kjelde for vitamin E, som fungerer som ein antioksidant.

Korn er også rik på jern, sink, magnesium, kopper og selen. Desse minerala finn ein ytterst på kornet, i skalet.

Kornet er også som kjent rik på kostfiber eller kli, som har ein viktig funksjon i tarmsystemet., der det forebygger forstoppelse og treg mage. Kli finnest i skalet, og dermed i grove kornprodukt. 

Korn som blir malt til mjøl, har forskjellige malingsgrader.

Sammalt mjøl- består av heile kornet
Siktet mjøl- inneheld 80 % av kornet, der skal og kime er fjerna
Kli- består kun av skalet til kornet, og inneheld 50% fiber
Kim- består av kimen
Gryn- korn der skalet er fjerne, og kornet blir valsa flate eller blåst opp




Bygg: Denne korntypen er truleg verdas eldste kulturplante som har vore dyrka i meir enn 10 000 år. Bygg blir brukt mest til graut, supper og i salat. Den er ikkje god egna til å bake med, fordi den inneheld ikkje gluten. Men ein kan likevell bake brød med bygg, men då bør ein blande det med kveitemjøl.


 


Kveite: Dette kornslaget er nesten like gamal kulturplante som bygg, omtrent 7000 år gamal. Kveite passar utmerka til å baking av brød og boller, fordi det dannar eit godt glutenettverk. Av kveite finnest det følgjande produkt: Sikta kveite, sammalt kveite, grovt sammalt kveite, heilkorn, semulegryn, kruskakli og kveitekim.

Havre: Havre er yngre enn kveite og bygg, og kom til noreg for ca. 2500 år sidan. Den har eit høgare innhald av fett enn dei andre korntypane, og det viser seg at det senker blodkolesterolet. Det inneheld også ein antioksidant som truleg har ein gunstig effekt på blodsukkeret som er bra for diabetikere. Havre blir mykje brukt i graut, lefser, flatbrød og kjeks. Det blir også brukt som kraftfôr, faktisk over 90 % av norsk havre blir brukt til kraftfôr.

 

 Rug: Rug er av dei yngste kornsortane i Noreg, den kom til landet for ca. 1500 år sidan. Dette var det mest brukte kornslaget i middelalderen her i landet. Rug har dårleg bakeevne, men fungerer godt til brød saman med kveitemjøl. Brøda blir tunge og kraftige, man har ein god og fyldig smak og inneheld ein del kostfiber.














Kjelder:
Hernes, S.,  & Harman, B (2000): Mat, kultur, helse: Ressursbok for lærere. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Bildene er hentet fra

•  http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2011/mars-11/omsetning-av-plantevernmidler-i-2010.html?id=636862 
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/des-09/jordbruk-mer-muggsopp-i-norsk-korn.html?id=587999
• 
  

Energi- Kroppens bensin

Kva er energi? Kvifor treng me tilføre energi til kroppen? Og kor mykje energi treng kroppen for å være i balanse? 

Energi er som kjent evna til å gjere arbeid. Alle celler i kroppen treng energi for å utføre oppgåvene sine. Kroppen vår er altså avhengig av energi for å fungere. Denne energien får me tilført fra mat og drikke.  



Kroppen bruker energi til 

1. å halde rett kroppstemperatur (varme), 
2. energi til musklane slik at me kan bevege oss), 
3. kjemisk energi som er energien mellom kjemiske bindingar eller 
4. eletrisk energi ( potensialforskjeller i nerveceller). 

Energien i maten kjem fra sola.

 Energien fra solstrålene går med til å danne glukose i dei grønne plantene. Videre blir det danna til forskjellige karbohydrat, protein og fett. Dette blir kalla dei energigivande næringsstoffa, det vil seie stoffa som gir kroppen energi til å fungere.

Den kjemiske energien som ligg i bindingane i cellene blir brote opp, og då blir energien overført til varme, og til molekylet adenotrifosfat (ATP). Til denne prosessen trengs det oksygen. Videre blir den kjemiske energien i ATP overført til ulike former for arbeid i cellene. No blir energien frigitt og omgjort til adenodifosfat (ADP). Deretter blir ADP bygd opp til ATP igjen og kan frigjere energi atter ein gong.  Ein kan med andre ord sei at når ein et mat, får me energi fra dei energigivande næringsstoffa ved hjelp av ATP.

Mange frykter kalorier, og meiner at dette er noko aldeles negativt. Men når ein spør desse personane kva ein kalori eigentleg er, kan ein få mange kreative svar. kcal er den gamle måleeinheten til energi.  Det er ikkje noko ein treng å frykte, kroppen treng tross alt energi eller kalorier for å fungere. No blir energi målt i joule. Dette er den internasjonale einheten som skal brukast.

• 1 kJ =   1000 joule
• 1 MJ = 1000 kJ
• 1 kcal = 4,184 kJ
• 1 kJ = 0.239 kcal 

Dei forskjellige næringsstoffa gir ulik mengd energi:

1 g protein = 17 kJ ( 4 kcal)
1g karbohydrat = 17 kJ ( 4kcal)
1 g fett = 37 kJ (9 kcal)
1 g kostfiber= 8 kJ (2 kcal)
1 g alkohol = 29 kJ (7 kcal)

Slik kan ein rekne ut kor mykje energi maten ein et inneheld dersom ein veit kor mange gram av kvart næringsstoff maten inneheld.

Helsemyndighetene anbefaler kor mykje energi dei ulike aldersgruppene treng i løpet av dagen for at kroppen skal vere i energibalanse, altså at kroppen får tilført like mykje energi som den bruker. Dei gir også anbefalingar på kor mykje av kvart energigivande næringsstoff kroppen treng:

Protein: 10-20 Energiprosent (E%)
Fett: 25-35 E%
Karbohydrat: 50-60 E%

Den totale energiomsetninga
Kroppen brukar energi både når ein kviler og er i aktivitet. Korleis energien blir brukt og omsettest i kroppen blir kalla den totale energiomsetninga. Dette inkluderer Den basale energiomsetninga (BMR). Den basale energiomsetninga er den energien kroppen bruker i termonøytrale omgivingar. Dette er omgivelsar der personen er liggjande og i mental og fysisk kvile, ikkje er for varm eller er for kald og ikkje har ete dei siste 12 timane. I denne tilstanden bruker kroppen energi til å opprettholde kroppstemperaturen, og til å halde dei ulike indre organane i arbeid. Dette basale stoffskiftet utgjer ca. 2/3 av den totale energiomsetnaden. Men det varierer sjølvsagt med alder, kjønn og kroppsstorleik. Det finnest måtar for å rekne ut kor kva for ein BMR ein har.


Kroppen bruker 10% av energien til å fordøye måltid. Dette blir kalla matens termogene effekt.

Kroppen bruker mykje energi i til fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet er den faktoren som har størst variasjon i forhold til den totale energiomsetnaden. Dette på grunn av at aktivitetsnivået til kvar og ein person varierer svært mykje. Ein kan rekne ut den totale energiomsetningen ved å multiplisere BMR med ein aktivitetsfaktor (MET).

Kroppen er i energibalanse når den får tilført like mykje energi frå mat og drikke som den bruker til den totale energiomsetnaden. Dersom kroppen er i energibalanse, vil vekta haldest stabil. Dersom kroppen får tilført meir energi fra maten enn det den brukar, vil vekta gå opp. Dersom kroppen får tilført mindre energi enn den brukar, vil kroppsvekta gå ned. Å ha energibalanse og stabil kroppsvekt er positivt i høve til å minske risikoen for livsstilssjukdomar som hjarte- og karsjukdomar og diabetes.

Det finnest forskjellige utrekningsmåtar for å finne ut om ein har rett kroppsvekt i forhold til høgd. Ein kan bruke BMI (KMI) = Kroppsmasseindeks. Men dette er ei unøyaktig måling fordi her målar ein ikkje kor mykje av kroppsmassen som består av fett, og kor mykje som består av muskelmasse. Dermed kan ein eliteutøver med mykje muskelmasse bli kategorisert som øvevektig på grunn av mykje muskelmasse.  og dette er jo ikkje korrekt. Eit meir nøyaktig målingsmetode er å måle livvidda. Her skal livvidda til voksne damer vere under 80 cm, medan 94 cm hos menn, for å klassifisere dei som normalvektige.

Det er mykje meir eg kan skrive om energi. Det viktigaste ein treng å vite er at energi frå maten er livsviktig for at kroppen skal fungere, for at hjarta skal pumpe, lever skal bygge opp organiske stoff, nervesystemet skal sende ut eletriske impulsar, eller rett og slett for at cellene skal kunne utføre arbeid.

Kva handlar studiet mitt om?

Årsstudiet eg går på heiter Ernæring mat og kultur, og det gir grunnleggende kunnskap om ernæring og mat i eit helseperspektiv.  Etter studiet skal eg:

• ha brei kunnskap om mat, matens innhald og dens betydning for individ og samfunn
• ha brei kunnskap om grunnleggande ernæring
• redegjere for korleis kosthald er relatert til helse
• ha kunnskap om ernæringsutfordringar i ulike grupper
• ha kunnskap om mattryggleik og mat som råvare 

Det første semesteret består av tre fag, som kvart gir 10. studiepoeng:

I Ernæring og helse (ERN100), lærer eg generelt om kva maten er samansatt av, i forhold til næringsstoff, og korleis desse næringsstoffa blir teken opp i kroppen, og kva for ein funksjon dei har. Dette faget synest eg er interessant, og eg lærer mykje nytt om kroppen og korleis energien og næringsstoffa i maten gir oss energi og andre funksjonar som er livsviktige.


I Praktisk mat og kultur ( ERN102) får me sjølv eksperimentera og lære å lage tradisjonell mat på kjøkkenet. Me lagar mykje god og sunn mat. Me har allereie fått våras første "prøve" på kjøkkenet, der me skulle lage middag til ei spesiell målgruppe. Eg trakk oppgåva "Fisk for ungdom". Det var lærerikt og spanande. Resultatet fra klassen var overraskande bra, mange kreative og smakfulle rettar!

Det siste faget heiter Matvarekunnskap (ERN111). Dette faget har eg ikkje hatt så mange forelesningar i enda. Men det handlar om matens ernæringsmessige kvalitet, mikrobiologi, matvaremerking, matvaretabellen og korleis me brukar "Mat på data" som eit hjelpemiddel i utrekning av næringsstoff i maten. Me har fått utdelt oppgåve i dette faget også. Eg og ei klassevennine samarbeider om å forske på eit ferdigprodukt i butikken. Målet med oppgåva er å forbetre eit produkt ernæringsmessig. Her valte me å forbetre ein av Wasa sine müslibarer. Dette er interessant, men samtidig krevjande.

Her er maten eg laga på første prøva. Enkel, men grei mat som ungdomen sjølv kan lage :)
Hovudrett: Ovnsbakt laks, grønnsaker og båtpoteter. Dessert: Pannekaker, eplekompott og friske bær.